Fem vanlige feil med bakgrunnen, og slik unngår du dem
Sindre Berg
5 min lesetid
Flatt lys, for kort avstand til veggen og kantlys som skjærer for hardt: Sindre Berg går gjennom feilene som oftest ødelegger bakgrunnsseparasjonen hos dem som filmer seg selv.
Feil 1: Du sitter for nær veggen
Den vanligste feilen jeg ser i testopptak er at stolen står en halv meter fra veggen. Da faller lyset fra hovedlampen rett på både deg og veggen, og skyggen din havner midt i bildet. Resultatet blir flatt, og du smelter sammen med det som er bak deg.
Avstand er det billigste verktøyet du har. Hver meter mellom deg og veggen gjør at veggen får mindre lys fra hovedlampen, og da mørkner den av seg selv i forhold til ansiktet ditt. Du trenger ikke kjøpe noe for å få dybde.
Har du ikke plass til en lang avstand, kan du likevel vinkle lampen slik at lyset treffer deg og ikke veggen. Det er en avveining mellom rommet du har og det du ønsker, og den avveiningen tar vi opp i modulen om bakgrunnsseparasjon.
- Flytt stolen så langt fra veggen som rommet tillater
- Se etter skygger fra hodet på veggen bak deg
- Test to avstander og sammenlign opptakene
Feil 2: Bakgrunnen får like mye lys som deg
Når veggen er like lys som ansiktet ditt, mister øyet noe å feste seg ved. Mange tenner takspotter eller en stor lampe i rommet for å få det til å se ryddig ut, og så forsvinner alt skille mellom deg og bakgrunnen.
En litt mørkere bakgrunn enn deg selv gir ofte det roligste uttrykket. Slå av overflødig romlys, eller bruk en liten lampe som lyser bare på ett punkt bak deg, for eksempel en hylle eller en plante. Da får bildet lag: deg, et svakt opplyst midtparti og veggen lengst bak.
Pass på at bakgrunnslyset ikke blir sterkere enn ansiktet ditt. Det er lett å overdrive, og da trekker blikket til hylla i stedet for til deg. Se på opptaket med dempet skjerm og spør deg selv hvor øyet havner først.
- Slå av takspotter som lyser rett på veggen
- Bruk én liten lampe bak deg som aksent
- Kontroller at ansiktet er det lyseste punktet
Feil 3: Kantlyset er for hardt eller står feil
Kantlys er en tynn lyskant langs skulder og hår som løfter deg fra bakgrunnen. Brukt riktig er det nesten umerkelig, men likevel gjør det mye for dybden. Brukt feil blir det en hvit glorie rundt hodet som ser ut som en feil i opptaket.
Det vanligste er at lampen står for høyt og for nær, eller at den lyser rett inn i kameraet. Da får du blending i linsen og et hardt skarpt omriss. Sett lampen bak og litt til siden, vinkle den mot skulderen din, og demp styrken til du så vidt ser kanten.
Har du lyst hår eller en lys genser, trenger du enda mindre. Mørkt hår tåler mer. Det finnes ingen fast verdi som passer alle rom, og derfor sammenligner vi alltid to eller tre styrker i testopptaket før du velger.
- Plasser kantlyset bak deg og litt til siden
- Vinkle det mot skulder og hår, ikke mot kameraet
- Start svakt og øk til kanten så vidt synes
Feil 4: Du blander fargene i bakgrunnen uten å merke det
Et varmt bakgrunnslys med et kjølig hovedlys kan gi fin kontrast, men bare når du velger det selv. Ofte skjer det ved et uhell: en gammel pære med gul farge bak deg, og en ny LED-lampe foran. Kameraet leser to forskjellige verdener, og hvitbalansen treffer ingen av dem helt.
Se etter pærer som lyser ulikt i rommet, og sjekk hva som står på emballasjen. Hold fargetemperaturen innenfor et par steg av hverandre, eller bestem deg for en tydelig kontrast, for eksempel en lun lampe i bakgrunnen mot et nøytralt hovedlys.
Vindu er en egen sak. Dagslys endrer seg gjennom dagen, og en bakgrunn som ser fin ut klokken ti kan bli blålig om ettermiddagen. Filmer du ofte, bør du velge et tidspunkt og holde deg til det, eller blende ned vinduet.
- Bytt pærer som skiller seg fra resten av rommet
- Velg bevisst en varm eller kjølig bakgrunn
- Film til samme tid på dagen når du kan
Feil 5: Du justerer alt samtidig og mister oversikten
Når bildet ikke ser riktig ut, er fristelsen å flytte tre lamper, bytte vinkel på kameraet og endre innstillingene på en gang. Da vet du ikke hva som hjalp, og du kan ikke gjenta det neste uke.
Gjør én endring av gangen og ta et kort testopptak mellom hver. Skriv ned avstand og styrke, eller tegn en enkel skisse av rommet med lampene markert. Et lysdiagram trenger ikke være pent, bare tydelig nok til at du kan sette opp det samme igjen.
Sammenlign opptakene side om side. Ofte er forskjellen mellom første og femte forsøk liten, og det tidlige er det beste. Da vet du at du bare trenger å justere litt, ikke bygge alt om fra bunnen.
- Endre én ting av gangen
- Merk av lampenes plassering på en enkel skisse
- Behold det beste opptaket som referanse
Det rommet ditt faktisk gir deg
Ikke alle rom lar seg rette opp fullt ut. Et lite kontor med hvite vegger tett på kan aldri gi samme dybde som en stue med fem meters avstand. Det er greit, og det er en grunn til at vi ikke lover identiske resultater fra rom til rom.
Det du kan oppnå er et tydelig skille mellom deg og bakgrunnen, tilpasset det du har. Ofte holder det med litt mer avstand, en dempet vegg og et lite kantlys. Resten er finpuss, og den gjør du best når du ser egne opptak.
Begynn med avstanden i denne høstmånedene, når kveldene blir mørkere og du uansett bruker kunstlys oftere. Da har du kontroll på alle lyskildene, og det er lettere å lære hva hver lampe gjør.
Bakgrunnsseparasjon handler sjelden om dyrt utstyr. Mer avstand, mindre lys på veggen, et forsiktig kantlys, jevne farger og én endring av gangen tar deg langt. Sett opp rommet, ta et kort testopptak og sammenlign. Resultatet avhenger av rommet ditt, så mål deg mot ditt eget forrige opptak, ikke mot andres.