Sjekkliste før du bestemmer deg: slik forbereder du testopptaket
Sindre Berg
5 min lesetid
Før du justerer lamper eller kjøper noe nytt, lønner det seg å gå gjennom en fast sjekkliste og gjøre et testopptak. Her er punktene jeg selv går gjennom først.
Hvorfor et testopptak kommer før alle beslutninger
Mange som filmer seg selv begynner med å justere lamper eller kjøpe utstyr, og oppdager først etterpå at problemet satt et annet sted. Et testopptak gjør at du ser rommet slik kameraet ser det, og ikke slik du husker det. Det tar under en halv time, og det gir deg et konkret grunnlag for hver beslutning som følger.
Jeg anbefaler å ta testopptaket før du endrer noe som helst. Da har du et utgangspunkt å sammenligne mot, og du slipper å lure på om siste justering faktisk hjalp. Mange blir overrasket over hvor mye de oppdager bare ved å se på sitt eget bilde i ro, uten å tenke på innholdet i det de skal si.
I kurset bruker vi en fast fremgangsmåte for testopptak, slik at resultatene fra ulike dager kan sammenlignes ærlig. Denne teksten er sjekklisten du kan gå gjennom før du bestemmer deg for hva som skal endres i oppsettet ditt.
Rommet: se på det før du setter opp noe
Start med å stå der du skal sitte, og se deg rundt. Hvor kommer dagslyset inn, og endrer det seg gjennom dagen? Disse høstukene går lyset fort, så et opptak klokken ti ser helt annerledes ut enn ett klokken tre. Skriv ned tidspunktet du filmer, slik at du vet hva du sammenligner.
Se også på overflatene bak og ved siden av deg. Hvite vegger kaster fyll tilbake, mørke vegger sluker lys. Blanke flater som bokhyller med glass, skjermer og lakkerte møbler kan gi gjenskinn du ikke legger merke til med øynene, men som kameraet fanger umiddelbart.
Til slutt: mål avstanden fra deg til veggen bak og fra kameraet til deg. Disse målene avgjør hvor mye dybde du får, og de er lette å glemme når du kommer tilbake til oppsettet en uke senere.
- Noter tidspunkt og vær når du filmer
- Mål avstand til bakvegg og til kamera
- Merk alle vinduer og blanke flater i bildet
Lys og farge: det du sjekker før du slår på lampene
Før du tenner noe, ta et opptak med kun det lyset som allerede finnes i rommet. Deretter slår du på lampene og tar nytt opptak. Forskjellen mellom de to viser hva lampene faktisk tilfører, og om dagslys og kunstlys trekker hver sin vei i fargen.
Se på hudtonen i begge opptakene. Er ansiktet gulere i det ene og blåere i det andre, blander du lyskilder med ulik fargetemperatur. Det er et vanlig funn, og det er bedre å se det nå enn etter at du har spilt inn en hel leksjon.
Sjekk også at hvitbalansen står fast og ikke går på automatikk. Automatisk hvitbalanse kan skifte midt i opptaket når du beveger deg, og da får du hudtoner som svinger fra ett øyeblikk til neste.
- Opptak 1: bare eksisterende romlys
- Opptak 2: med lampene på
- Lås hvitbalansen manuelt før du sammenligner
Briller, skjerm og blanke flater i testopptaket
Bruker du briller, bør du bevege hodet litt til hver side under testopptaket. Gjenskinn dukker ofte opp bare i en bestemt vinkel, og du vil ikke oppdage det hvis du sitter helt stille. Se etter lyse flekker i glassene som skjuler øynene.
Det samme gjelder skjermen du leser fra. Et lyst felt i brilleglasset er ofte speilbildet av skjermen eller en lampe. Ved å skru ned skjermens lysstyrke eller flytte lampen litt til siden kan problemet minske, men det er opptaket som viser om det virkelig gjorde det.
Jeg lover ikke at samme løsning virker i alle rom. Briller, vinkler og møbler er forskjellige, og derfor er testopptaket selve beslutningsgrunnlaget, ikke en generell regel jeg kan gi deg på forhånd.
- Vri hodet sakte mot begge sider
- Se etter lysflekker i glass og på skjermkanter
Slik sammenligner du opptakene
Se på opptakene etter hverandre, helst på samme skjerm og med samme lysstyrke. Pause på samme sted i hvert opptak, for eksempel tre sekunder inn, og sammenlign ansikt, bakgrunn og eventuelle gjenskinn. Skriv ned ett eller to funn per opptak i stedet for å prøve å fikse alt samtidig.
Endre bare én ting mellom hvert opptak. Flytter du lampen, bytter pære og snur på stolen i samme runde, vet du ikke hva som ga forbedringen. Det virker tregt, men gir deg langt raskere svar over tid fordi hvert funn er til å stole på.
Gi hvert opptak et enkelt navn med dato og endring, for eksempel «lampe 30 cm til venstre». Da kan du uker senere gå tilbake og forstå hva du gjorde, og det er nyttig om du ber om tilbakemelding fra en instruktør.
- Én endring per opptak
- Navngi filene med dato og hva som ble endret
- Sammenlign på samme sted i klippet
Når du er klar til å bestemme deg
Du er klar til å beslutte når to opptak på rad gir samme inntrykk og ingen av dem har gjenskinn, farge som svinger eller en bakgrunn som flyter sammen med deg. Da vet du at oppsettet tåler en vanlig dag, ikke bare en heldig time.
Hvis du fortsatt er i tvil, er det et godt tegn at du bør vise opptakene til noen som kan lese dem. Det er det vi gjør i kurset: instruktøren ser på testopptakene dine og peker på det som faktisk avgjør bildet, uten å love at rommet ditt blir likt andres.
Husk at en sjekkliste ikke er en test du består. Den er en måte å gjøre valg enklere på, slik at du bruker tid og penger på det opptakene viser at du trenger.
Et testopptak før du bestemmer deg sparer deg for gjetting. Gå gjennom rommet, lyset, fargen og blanke flater i denne rekkefølgen, endre én ting av gangen, og la opptakene avgjøre. Resultatet blir ikke likt i alle rom, men du får et oppsett du kan forklare og gjenta, og det er et godt sted å begynne før du filmer for alvor.