Vanlige feil i testopptak og hvordan du unngår dem
Sindre Berg
5 min lesetid
Testopptaket skal avsløre problemene før det virkelige opptaket. Her går jeg gjennom feilene jeg oftest ser hos kursdeltakere, og hvordan en fast fremgangsmåte gjør dem lette å fange opp.
Å hoppe over testopptaket helt
Den vanligste feilen er også den enkleste: man setter opp lampene, ser et rimelig bilde i kameraskjermen og begynner å filme. Skjermen på kameraet eller laptopen er liten, lyser selv og skjuler mye. Hudtoner som virker greie der, kan se gule ut på en større skjerm, og et svakt gjenskinn i brillene dukker først opp når du ser opptaket i full størrelse.
Et testopptak koster ti minutter og sparer deg for å filme hele leksjonen på nytt. Jeg ber deltakerne behandle det som en egen oppgave med eget navn i kalenderen, ikke som noe man gjør hvis det blir tid. Opptaket trenger ikke være pent. Det skal være ærlig, altså likt det du skal levere.
Å teste uten å være i posisjon
Mange stiller seg bak kameraet eller i en annen stol mens de justerer lyset, og setter seg først til slutt. Da stemmer ingenting: skyggene faller annerledes, avstanden til bakgrunnen er en annen, og hodet står i en annen høyde enn når du faktisk presenterer.
Løsningen er å sitte eller stå nøyaktig slik du skal under opptaket, med samme stol, samme avstand til kameraet og samme blikkretning. Sett tape på gulvet under stolbena hvis du bruker en stol på hjul. Har du notater eller en skjerm ved siden av, skal de stå der under testen også, fordi de både kaster lys og skaper refleksjoner i briller.
- Bruk samme stol og samme plassering som i det endelige opptaket
- Merk gulvet med tape så oppsettet kan gjenskapes
- Ha notater og ekstra skjermer på plass under testen
Å endre flere ting om gangen
Når bildet ikke ser bra ut, er fristelsen å flytte hovedlyset, skru ned fyllet og bytte hvitbalanse i én og samme bevegelse. Resultatet blir et nytt bilde du ikke kan sammenligne med det forrige, og du vet ikke hva som hjalp eller hva som gjorde det verre.
Fremgangsmåten vi bruker på kurset er å endre én variabel per opptak og gi hvert opptak et tydelig navn, for eksempel «hovedlys 45 grader» eller «hvitbalanse 5600». Etterpå legger du to opptak ved siden av hverandre og velger. Det virker tregt de første gangene, men gir raskere fremgang enn gjetting, og du ender med notater du kan bruke neste gang rommet endrer seg.
Å vurdere bildet på feil måte
Et testopptak ser man best på samme type skjerm som seerne bruker. Mange vurderer bare mens de ser på selve kameraet, med skjermlysstyrken på maks. Da blir bildet tilsynelatende lyst og skarpt, mens det på en vanlig laptop virker mørkt og kontrastløst.
Se opptaket med lyden av og konsentrer deg om bildet: Er ansiktet jevnt belyst? Skiller du deg fra veggen bak? Ser du lyspunkter i brillene eller på skjermen? Se deretter en gang til på en annen enhet, gjerne telefon. Hvis noe er tydelig på begge, er det et reelt problem. Hvis noe bare vises på den ene, avgjør du hvor seerne dine mest sannsynlig ser.
- Se opptaket på minst to ulike skjermer
- Gå gjennom ansikt, bakgrunn og refleksjoner hver for seg
- Skru skjermlysstyrken til et vanlig nivå, ikke maks
Å teste på feil tidspunkt
Rommet ditt endrer seg gjennom dagen, og i disse høstukene enda mer: lavt sollys, tidlig mørke og skiftende skydekke gjør at vindusflaten kan gå fra hovedlys til nesten ingenting på en time. Et testopptak klokken ti sier lite om et opptak klokken fire.
Test til den tiden du faktisk skal filme, og gjenta hvis du filmer på ulike tider. Trekk for eller dekk til vinduet hvis du vil ha full kontroll, ellers må du akseptere at du må justere underveis. Da er en kort sjekkliste foran hvert opptak til stor hjelp: åpne persienner, lamper på, hvitbalanse låst, brillene tørket av.
Å ikke skrive ned det som fungerte
Du har endelig funnet et oppsett som fungerer, filmer, og tre uker senere skal du gjenskape det. Lampene står et annet sted, stolen er flyttet, og du husker ikke om hvitbalansen var 4800 eller 5200. Dette er en kostbar feil fordi den gjør alt det forrige arbeidet til engangsarbeid.
Ta et bilde av hele oppsettet fra siden, tegn et enkelt lysdiagram med avstander og vinkler, og noter kamerainnstillingene. Legg alt i én mappe sammen med det beste testopptaket. Da har du en referanse å sammenligne mot hver gang, og du ser raskt om noe har flyttet seg. Rom oppfører seg likevel ikke helt likt fra gang til gang, så regn med små justeringer.
- Bilde av oppsettet fra siden
- Enkelt lysdiagram med avstander og vinkler
- Kamerainnstillinger og hvitbalanse i en kort notis
Feilene i testopptak handler sjelden om utstyr. De handler om rekkefølge og disiplin: å faktisk teste, å sitte i riktig posisjon, å endre én ting om gangen, å se bildet på riktige skjermer og å skrive ned resultatet. Gjør du dette fast, blir det ekte opptaket en bekreftelse på noe du allerede har sett, ikke et eksperiment.