Verktøyene vi bruker når vi tegner og plasserer lys
Marte Lunde
6 min lesetid
Et blikk på verktøyene vi bruker i lysplasseringsmodulen: målebånd, lysdiagram, tape på gulvet og noen få enkle lamper. Slik går vi fra skisse til et oppsett som fungerer i ditt eget rom.
Papir og blyant før lamper
Når vi går gjennom lysplassering på kurset, begynner vi sjelden med lampene. Vi begynner med et ark rutepapir og en blyant. Rommet tegnes sett ovenfra: vegger, vinduer, skrivebord, stol og kameraet som en liten firkant. Det høres nesten for enkelt ut, men det tvinger deg til å bestemme hvor kameraet faktisk skal stå før du flytter noe annet.
Mange som filmer seg selv hjemme flytter lys i lange runder uten å vite hva de leter etter. Med en skisse får du et fast utgangspunkt. Du ser avstanden mellom deg og veggen, og du ser hvor vinduet ligger i forhold til ansiktet ditt. Da blir det lettere å velge om hovedlyset skal komme fra siden eller litt foran, og hvor langt unna det må stå for at skyggene blir myke.
Skissen er ikke pen, og den trenger ikke være det. Den skal kunne leses av deg om tre uker, når du har glemt hvorfor lampen sto akkurat der.
- Rutepapir i A4 holder for de fleste rom
- Tegn kamera, deg selv og vindu først
- Skriv avstander i centimeter ved siden av hver lampe
Lysdiagrammet som felles språk
Et lysdiagram er en forenklet tegning der hver lyskilde har et symbol, en retning og en avstand. På kurset bruker vi samme enkle tegnsett hele veien, slik at diagrammene dine kan leses av oss og av deg selv senere. Hovedlys, fyll og kantlys får hver sin merking, og vi skriver alltid om lyset er myknet, for eksempel gjennom en softbox eller et tynt stoff.
Poenget er ikke å lage noe som ser profesjonelt ut, men noe som er entydig. Når du sender oss et diagram sammen med et testopptak, kan vi se hva du faktisk gjorde, ikke bare hva du tror du gjorde. Det gjør tilbakemeldingen mye mer presis, og det sparer deg for gjetting.
Vi ber deg også merke hvor høyt hvert lys sitter. Høyden er den opplysningen som oftest mangler, og den avgjør hvor skyggene faller under nese og hake.
- Ett symbol per lyskilde, med pil for retning
- Avstand og høyde skrives ved hvert symbol
- Marker mykt eller hardt lys med en enkel forkortelse
Tape, målebånd og merking på gulvet
Det mest brukte verktøyet på kurset er faktisk malertape. Når du har funnet et oppsett som fungerer, merker du gulvet der stativene står og der stolen din står. Neste gang du skal filme, setter du alt tilbake på samme merker og får omtrent samme lys uten å starte på nytt.
Målebåndet bruker vi for å gjøre diagrammet om til virkelighet. Fem-seks mål er nok: fra kamera til deg, fra hovedlys til deg, fra deg til bakgrunnen, og høyden på lysene. Mål to ganger, skriv ned, og ta et bilde av oppsettet fra siden. Bildet kommer til nytte når du skal sammenligne to opptak.
Dette er ikke avansert utstyr, men det er det som gjør at et godt oppsett kan gjentas uke etter uke i et rom som også brukes til andre ting.
- Malertape holder merkene uten å skade gulvet
- Ta et sidebilde av oppsettet hver gang
- Skriv målene på baksiden av diagrammet
Få lamper, godt valgt
Vi anbefaler ikke å kjøpe mye. Til de fleste rom holder det med en jevn lyskilde til hovedlyset, en svakere til fyll og eventuelt en liten kilde bak deg til kantlys. Det viktigste er at du kan dempe og flytte dem, og at de gir lys med lik farge. Blander du ulike lamper med ulik farge, får du problemer som ingen plassering løser.
Til å myke lyset bruker vi enkle ting: en softbox, et diffusjonsstoff eller en hvit flate som lyset spretter mot. Reflektorer av hvit eller sølvfarget flate kan fylle skyggesiden uten at du trenger en ekstra lampe. Slike hjelpemidler er billige og lette å prøve, og de lærer deg mer om hvordan lyset oppfører seg enn en dyr lampe gjør.
Hvis du allerede har lamper, begynner vi med dem. Kurset handler om å bruke det du har bedre, ikke om å bytte alt ut.
- Hovedlys, fyll og eventuelt kantlys er nok
- Diffusjon og reflektor før nye lamper
- Bruk lamper med lik fargetemperatur sammen
Slik leser vi diagrammet ditt
Når du sender inn et diagram og et testopptak, sammenligner vi dem punkt for punkt. Stemmer skyggen under haken med lysets høyde? Kommer lyset fra den siden du tegnet? Ofte ligger avviket i en liten ting: et lys som er snudd noen grader, eller en avstand som ble målt fra feil punkt.
Vi går gjennom diagrammet i samme rekkefølge hver gang: hovedlys først, så fyll, så kantlys, til slutt bakgrunn. Det gir en fast lesemåte du kan bruke selv. Etter hvert ser du feilene før du trykker på opptak, og diagrammet blir et verktøy du kontrollerer oppsettet med, ikke bare en dokumentasjon.
Vi lover ikke at samme oppsett gir likt resultat i alle rom. Vinduer, vegger og gulv påvirker lyset, og derfor justerer vi alltid ut fra ditt eget rom.
- Les diagrammet i fast rekkefølge
- Sjekk høyde og vinkel før avstand
- Juster ett lys om gangen og ta nytt testopptak
Hva du bør ha klart før modulen
Du trenger ikke mye for å begynne. Ha et kamera eller en telefon som kan stå stille på stativ, de lampene du allerede har, malertape, et målebånd og et par ark rutepapir. Velg et tidspunkt på dagen da lyset fra vinduet ligner det du vanligvis filmer i, siden høstlyset skifter fort og gjør sammenligninger vanskelige.
Ta et bilde av rommet fra kameraets plassering før du flytter noe. Det er utgangspunktet du vender tilbake til hvis et eksperiment går feil. Skriv også ned hva du ønsker å bli bedre på: skygger i ansiktet, flatt lys, eller at du forsvinner inn i veggen bak deg.
Med det på plass bruker du tiden i modulen på å prøve og justere, ikke på å lete etter utstyr.
- Stativ, tape, målebånd og rutepapir
- Bilde av rommet før du endrer noe
- Filme på samme tid av dagen hver gang
Lysplassering handler mindre om dyrt utstyr enn om en fast arbeidsmåte: tegn rommet, mål det du setter opp, merk gulvet og les diagrammet i samme rekkefølge hver gang. Da kan du gjenta et godt oppsett og forstå hvorfor et annet ikke fungerte. Resultatet vil variere fra rom til rom, men metoden er den samme, og den blir bedre jo oftere du bruker den.